En værekraftig tro

Forfatteren begynner boken slik:
Den beste høneblunden jeg noen gang har hatt, var i kirken. Jeg innser at jag ikke burde fortelle deg dette, og der ute et sted blir kanskje en forelder sint; men faktum er at jeg aldri har slumret så godt som jeg gjorde den lørdagsformiddagen i Minnesota for mange år siden. Jeg var på deres alder og hadde tilbrakt hele fredagen på tur nordover for å være en langhelg på besøk hos slektninger. Etter å ha kommet sent fram og snakket med slekta til enda senere, fikk jeg bare noen få timers søvn før det var tid for å stå opp og gi Gud æren. Jeg våknet opp, ør og forvirret, og snublet ut på badet, deretter inn i dressen min, og så ut i bilen. Bilturen virket beroligende, og jeg hadde så lyst til å sove. Men jeg visste jeg måtte være sterk, så jeg holdt ut til vi kom fram til kirken. Men i kirken klarte jeg ikke å holde ut lenger. Jeg er ikke sikker på hvem som talte i kirken den dagen, men stemmen hadde en viss søvndyssende effekt på sinnet, og det varte ikke lenge før jeg måtte gi tapt i kampen for å holde meg våken. Jeg lente hodet forsiktig bakover og hvilte det på rygglenet til fjerde benk forfra, og falt i dyp søvn. Jeg vet ikke hva jeg drømte denne skjebnesvangre lørdag formiddag, men da jeg holdt på å våkne, hørte jeg snorking og tung pusting, og det virket som det ble høyere og høyere. Til slutt ble det så høyt at eg måtte åpne øynene og se rundt meg for å finne ut hva som var kilden til denne forferdelige støyen. Jeg satte meg opp med et rykk, og kikket bak meg. Lyden var borte, men øynene mine møtte blikket til flere fromme kirkegjengere som så ut som de hadde spist noe surt. Jeg snudde meg framover igjen, og da gikk det opp for meg. Jeg hadde blitt vekket av min egen snorking.

Dette er Seth Pierce. Han er ærlig, og villig å dele sine egne pinligheter da han gikk over broen fra stort barn til ung voksen. Han har vært der du er nå, og kan hjelpe deg til å forstå at adventistenes trospunkter ikke dreier seg om å skjønne alt; de er tjueåtte innblikk av vår kjærlige Gud, som kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv.