En sannhets bekjennelse om salighets sak

Hans Nielsen Hauge ble fengslet for første gang den 3. juledag 1797 i Fredrikstad, mens han var på besøk hos en slektning i byen. Rett etter løslatelsen den 29. januar 1798 skrev han et lite skrift som han kalte «En sannhets bekjennelse om salighets sak.»

Grunnen til hans nye skrift var hans første fengselsopphold, og alle de falske rykter som hadde oppstått både før og etter fengslingen. Han sier at han ønsket å bekjentgjøre sin uskyld, og tilbakevise løgn og usannheter. Skriftet er derfor et forsvarsskrift, men også et angrepsskrift. Det er heller ikke vanskelig å forstå Hauges reaksjon på øvrighetens framferd.

Mange løgner og baktalelser var satt i omløp i bygdene om Hauge. Underlig nok ble han blant annet beskyldt for å være en horkarl, tyv og dranker, at han tilbad bilder av tre og i tillegg forkynte falsk lære. Slike usannheter ville naturlignok Hauge tilbakevise, og derfor ønsket han at sannheten skulle komme frem for allmenheten.

Hauge ble sittende i fengsel i over en måned, og saken endte med at Hauge egentlig ble frifunnet, men han måtte love å holde seg hjemme og ikke bevege seg ut over Tune sogns grenser. Som tittelen beskriver, så er det sannheten som Hauge ønsker å fremheve. Det gjelder både omstendighetene rundt hans første fengsling, men likevel er hovedinnholdet åndelige sannheter over budskapet på Allehelgensdag «som forklarer løgnens falske ånd, som både bedrar og gir falsk lindring til de som trøster seg på Guds ords kraft. Likeledes læres det om hvordan de sanne kristne ved hjelp av Guds ord og Ånd, kan og bør tilbakevise de onde.»

Hauge skriver tydelig om forførelse og antikristens ånd i den siste tid, som forvrenger sannheten i Guds ord. Han bruker det 7. kapittelet i Johannes Åpenbaring som grunnlag for sin forklaring, men siterer i tillegg mange andre vers fra Bibelen. Hauges budskap er aktuelt som aldri før, fordi vi trenger vekkelse og fornyelse i vårt land, og den åndelige situasjonen i vår tid har flere likhetstrekk med Hauges samtid.