En hyllest til Hans Nielsen Hauge (CD)

Ivar Skippervold bosatt i Lillesand er en norsk musiker, barnebokforfatter og artist. I år er det 46 år siden Ivar dubuterte med klassikeren «Hiroshima og Spurven» (Polydor), da hadde han allerede dannet gospelgruppen Frisk Luft (1972) sammen med Rune Larsen, Arnold Børud og Kjell Fjalsett. Siden har det blitt et femtitalls album der de fleste er for barn, og prisbelønnet for sine musikkspill. Så ble det norsktopp-plasseringer med bl.a «Skarru kjøpe hest», vignett-låta «Flere slike dager» i Reisesjekken på TVNorge.

Nå er Ivar Skippervold tilbake med en hyllest til Hans Nielsen Hauge i forbindelsen med Hauges 250 års jubilem.

Om prosjektet sier Ivar: «Etter å ha «levd» med Hauge det meste av livet, og stort sett lest det som er å lese om han, har jeg dannet meg min oppfatning av mannen. Jeg tolker han ikke ensidig som den religiøse leder han i sannhet var, men prøver å hente ut sider ved hans tanker og hans liv / handlinger som har etiske- , og som hadde nasjonsbyggende holdninger i tiden rundt 1814».

Ivar er også aktuell med en prosjektbok for grunnskolens mellomtrinn «Saltmannen Hans Nielsen Hauge – han forandret Norge» .

Hans Nielsen Hauge brøt med embetsautoriteten og la grunnlaget for norsk demokrati og parlamentarisme, og han har blitt kåret til en av de mest innflytelsesrike personene i Norge etter 1814. Hauge er den enkeltpersonen som har hatt størst innflytelse på norsk kirkelivet etter reformasjonen, og han var gründeren som inspirerte til oppstart av omtrent ett hundre og femti bedrifter av forskjellige slag. Mange av dem etablerte han selv, og han ga kvinner lederansvar. Historiker Karsten Alnæs beskriver Hauge som det første moderne mennesket i Norge. Hauge utgav over 30 bøker, og var den mest leste forfatter. Etterfølgerne til Hans Nielsen Hauge, haugianerne, ble kjernetropper i bondeopposisjonen på Stortinget i 1830- og 1840-årene.

Medvirkende utøvere: Øystein Braut (Gitarer, mandolin, steelgitar), Arne Kjelsrud (Trommer, perkusjon), Ivar Skippervold (bass, trekkspill, div. Keyboard/ piano), Hilma Nikolaisen (sang), Eva Bjøntegård, Siv Helga Hansen, Harde Johannessen (kor)

Produsert av: Øystein Braut, Ivar Skippervold.

1. Ånd og hånd I boka Ånd og hånd gir Sigbjørn Ravnåsen, tidligere leder av Haugeinstituttet, en innføring i Hauges liv og tanker. Etter å ha lest boka ble denne visa til. Den etiske kjernen hos Hans Nielsen Hauge utkrystalliserer seg i brorskapstanken, tjenesteoppdraget, forvalteransvaret og likeverdstanken. Ånd og hånd hører sammen.

2. Mennesket er ikke til for loven I Det nye testamentet, i Markus evangelium 2,23 og utover, står det: En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.»

3. Vi er den ene halvpart Den engelske filosofen og forfatteren Mary Wollstonecraft skrev et feministiske kampskrift i 1792. Hun var opptatt av at rettighetene som ble gitt i den franske grunnloven også skulle gjelde kvinner. Hauge var opptatt av det samme, men han var inspirert av det Paulus skrev i brevet til galaterne: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (kap.3,28). Jeg skrev denne sangen for at en kvinne kunne synge den, og jeg er dypt takknemlig for at Hilma Nikolaisen tok utfordringen.

4. Håpet lever Hauge ble fengslet fra 1804 – 1814 uten dom. I 1809 håpet han på frigivelse. Da ville han bidra med saltutvinning. Engelskmennene blokkerte sjøveien mellom Danmark og Norge, og landet manglet salt og mel. Hauge slapp midlertidig ut fra fengselet og dro til Lillesand, til en holme som for ettertiden er kjent som Saltholmen. Der ute ved havet så han mot Danmark og Europa. I Frankrike var det opprør. De kjempet for «frihet, likhet og brorskap».

5. Salt og lys Hauge så muligheter og lærte seg å lage salt av sjøvann. Salt for Hauge var både et konkret bevaringsmiddel for å motvirke forråtnelse av matvarer, men også et åndelig og etisk begrep. Jesus hadde sagt at hans etterfølgere var jordens salt og verdens lys når de utførte gode gjerninger (jf. Matt. 5,13-16). Dette var nerven i Hauges virksomhet og forkynnelse.

6. Stengte dører Hauge ble arrestert ti ganger i løpet av syv år. Det var ikke lov å arrangere religiøse husmøter uten embetsmenn til stede. Hauge trosset forbudet og arrangerte møter over alt hvor han kom. Konventikkelplakaten av 1741 var loven som forbød dette. Konventikkel kommer fra latin og betyr å komme sammen, eller sammenkomst. Loven ble først opphevet i 1842, atten år etter Hauges død. Det måtte bli en låt med blues preg.

7. Ingen kan stanse tanken Fremdeles er det ledere i verden som ønsker å kontrollere individets tanke og tro. Men ingen kan hindre tankens frihet, heller ikke vinden og tidevannet. Hauge nektet å adlyde den utøvende makt, konge og embetsmenn, og hans motstand åpnet opp for forsamlingsfrihet og en gryende organisasjonskultur.

8. Lære av vår fortid Vi har alltid brukt fortellinger om tidligere tider for å tolke eller forstå vår egen tid. Våre liv er korte, og våre personlige erfaringer er begrensede. Historien gjør oss kjent med erfaringer og opplevelser til tidligere generasjoner. Vi kan se på Hauge som religiøs forkynner, leder, liberalist, økolog, entreprenør, kapitalist, demokrat eller feminist. Historien om denne mannen har inspirert kirkeliv, gründervirksomhet, og den politiske utvikling i Norge.

9. Komme til orde I Anders Johansens kritikerroste storverk Komme til orde (2019) omtales Hauge som banebrytende. Han lot kvinner komme til ord