Den doble sorgen (Lydbok) UTGÅTT!

Odd J. Eidner skriver sin fortelling om noe mange har opplevd, men som egentlig er ubeskrivelig; det ufattelig meningsløse – å miste et barn. Bodø-presten ble hardere prøvet enn de fleste. Etter at han hadde fulgt sitt andre barn til graven forsvant også troen på Gud. I samme periode mistet han også begge foreldrene.

Jeg ble kastet inn i et forferdelig mørke. Alt jeg hadde trodd på og satset livet mitt på, var ikke gyldig lenger. Jeg som trodde at jeg hadde valgt et sikkert yrke da jeg ble prest, for det var stor prestemangel og lett å få seg jobb. Men nå innså jeg hvor risikabelt det er å ha livssynet som profesjon. For når livssynet var blitt ei livsløgn, da ble selve livsgrunnlaget rokket. Gudstroen var ikke bare en liten, isolert sektor i livet mitt. Den angikk hele meg – den var jobben min, jeg levde av troen og var avhengig av den, den ga meg inntekt og daglig brød. Når troen forsvant, så raknet alt. Jeg var deprimert og desperat og innstilte meg på et liv uten Gud og en jobb utenfor kirken …

Eidner skriver ærlig og direkte om hvordan han taklet sorg, hvordan han opplevde at også Gud ble borte, og hvordan han fant veien videre. Dette er en bok om tap og sorg, om gudstro og gudsfravær, om mening og livstolkning – kort sagt, om livet slik det ble.

ODD J. EiDNER (f.1956) er født og oppvokst i Steigen og bor i Bodø. Han har tidligere arbeidet som sokneprest i Dønna, stasjonsprest på Bodø hovedflystasjon og stiftskapellan ved bispedømmekontoret. I dag jobber han som prostiprest i Bodø domprosti.

Fra forordet i boken:

– Hvordan har dere greid å komme gjennom dette? er det mange som spør når de får vite at vi har mistet to barn.

– Jeg vet ikke helt, svarer jeg – men jeg kan fortelle noe om hvordan jeg har opplevd det, hvis du har litt tid. Jeg skriver her om det som mange har opplevd, men som egentlig er ubeskrivelig: det ufattelig meningsløse ved å miste et barn. Dette er min historie. Den handler om tap og sorg, om gudstro og gudsfravær, om mening og livstolkning – kort sagt, om livet slik det er blitt.

– Hvordan skal noen kunne forstå hvis ingen forteller hvordan det kan oppleves? Dette har hele tiden vært en drivkraft for meg når jeg har skrevet denne fortellingen. Samtidig tror jeg mange kan kjenne seg igjen i noe av det jeg skriver. Jeg har ofte blitt overrasket over hvor like andres fortellinger kan være, enten de handler om sorg, svik eller overgrep. Selv om den ytre rammen er veldig ulik, kan den personlige opplevelsen og det indre landskapet fortone seg ganske likt. Jeg tror alle våre ulike fortellinger er variasjoner av den samme historien som handler om hvordan det er å være menneske – hvor vanskelig det er, og hvor stort det er.